Birkebeinerrennet


20x30-BBGA18278

Jeg startet dagen tidlig med en god porsjon frokost og godt med karbohydrater for å fortsette karboladingen av kroppen. Det ble en fin tur til Lillehammer med bil og jeg parkerte på et jorde ved Håkonshall. Der gikk det videre med buss til Rena og innlosjering på barneskolen. Skia var ferdig smurt med glider og fluor og Hydrex topping, samt VR55 festesmøring. Mange av de andre anbefalte klister, men med dagens snøfall fant jeg roen i å holde på fluorvoks.

La meg tidlig og sov godt og lenge og følte meg i skikkelig slag da jeg ankom Tingstadjordet sammen med tusenvis av andre. Etter å ha levert bagasjen for frakting til Lillehammer, tok jeg meg en oppvarmingsrunde for å sjekke glid og feste. Super glid og spikerfeste lovet godt og med ribbeinsbruddet godt på avstand og godt helet, lå det an til en fantastisk dag over fjellet. Været var i tillegg av den gnistrende sorten med skyfri himmel og en sol som varmet godt tross noen minusgrader.

Med startnummer 17281, hadde jeg små forhåpninger om en topptid, men det handlet først og fremst om å fullføre for en førstereisgutt som ikke hadde fått forberedt seg optimalt, grunnet ribbeinsbrudd noen uker før renndagen.

De første 13 kilometerne opp fjellet var tunge, men det gikk veldig greit. Tempoet var tross alt ikke så høyt, grunnet køgåing det første stykket. På toppen av fjellet løsnet det bra og jeg økte tempoet og hadde god driv innover. Nedoverbakkene gikk som en drøm og jeg la mange bak meg, helt til det gikk helt galt. I utforkjøring ned mot Skramstad var jeg litt uobservant og gikk skikkelig på snørra. Jeg kjente skulderen fikk en skikkelig smell og høyrehånda ble satt ut av drift.

Jeg fikk karret meg til en lege som vurderte skaden og sa at et ben i skulderpartiet hadde gått ut av stilling, men at de hadde busstransport like ved for folk som måtte bryte. Det var helt uaktuelt, og jeg fortsatte videre, vel vitende at det lå 30 km med smerte foran meg.

Det ble en lang sisteetappe og de fleste av de jeg hadde passert, tok meg igjen og forsvant i det fjerne foran meg. Litt deprimerende, men jeg kom meg til mål og var veldig fornøyd med det. Jeg kommer helt sikkert til å gjenta dette neste år, men da vil jeg forsøke å gå et seedingsrenn så jeg kan starte litt lenger fremme, og ganske sikkert slå årets tid på beskjedne 6:05:36.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *